Det har hendt.....

I 2015 fikk Langfjordnes Bygdelag støtte fra Finnmarks Fylkeskommune til å sette opp skilt i forbindelse med 70 års markeringen "Evakueringen av Finnmark". Bygdelaget har ett hovedskilt og 4 skilt på boplasser. Det ble jobbet med dette i lang tid for at opplysningene skulle bli så korrekte som  mulig. Heldigvis har vi gjenlevende som bodde her, var med på strabasene ut av sine hjem 4. november 1944 og var fastboende på Langfjordnes. Vi har intervjuet mange personer, alle godt over 80 år i dag og husker detaljer fra evakueringstiden. Folketellinger, dagbøker, brev og annen informasjon er gransket nøye. Dette skiltet "Dem glemte" er satt opp i privat regi i år 2016. Her er alle navn på dette skiltet også på hovedskiltet, unntatt brødrene Wilhelm og Olaf Pettersen, og Anton Hansen. Wilhelm og Olaf bodde IKKE på Langfjordnes 4. november 1944. De hørte til på Skrova i Lofoten. Deres eldre bror, Erling hadde truffet sin kone her, Signe. Olaf og Wilhelm kom roende fra Auster Tana, da de klarte å rømme fra tyskerne som hadde okkupert deres båt. De rodde til Havdaluft, ble værende noen dager og dro ei natt videre. Året etter bygde de seg gamme i lag, på Langfjordnes (ved Egnesentralen). Som kjent fant de begge sine koner herfra, Margith og Anna. Anton Hansen hadde vært mye på Langfjordnes. Han hadde bu hos Kristiansen, men var i Gamvik 4.nov 1944. Han kom til "Muren" der Kruse/Persen slekta hadde laget seg boplass, utpå vinteren. Det var flere som bodde på stedet (dobbelt så mange), men de var ikke her den dagen. De fleste kom tilbake i 1946. Bygdelaget var helt klar på at dette var informasjon om de fastboende, hvordan de løste situasjonen med gammebygging, fraktet opp mat osv.. Grunnen til at vi skriver dette er at det fortjener ei forklaring fra Bygdelagets side.

Kjære alle som ga meg gaver, eller/og kom til Langfjordnes i min 60 års dag i fjor 2015 💋 Jeg skulle skrive takk til hver og en av dere, men det har dessverre ikke blitt gjort, så da skrives det her hvor jeg vet at alle mine 60-70 gjester leser det. Tenk å kunne feire 60 års dag på Langfjordnes hvor sååå mange kunne komme. Dagen ble helt fantastisk i nydelig vær med gjester fra hele fylket + noen fra Oslo og Kristiansand. Tenk at min kjære mor på over 93 år dukket opp 😮 Gavene er notert på hvert kort, slik at vi alltid vet hva som er gitt av hvem. For pengene har jeg kjøpt et maleri som henger på hytta i Altafjorden. Drikkevarene er nesten drukket opp 🤪 og fiskeutstyr er brukt eller ligger klar for denne sesongen.🙂Dere blir aldri glemt.  Til sist: takk til Bente som hadde regien her. Hun fikser små og store fester som en lek ❤    Tore W.

Langfjordnes Poståpneri startet 01.01.1900, samtidig med Rafjord. Julius Jensen (1864-1944) var Langfjordnes første poståpner. Han bestyrer posten ut februar 1933.

1.mars 1933 overtar Kristoffer Kristiansen (1891-1961). Han bestyrer posten til sin død 24. februar 1961, bare avbrutt fra oktober 1944 - 30.juni 1945.

1.mars 1961 ble Poståpneriet omgjort til Brevhus II. 1.mars 1963 ble det oppgradert til Brevhus I. Da med Peder Guttormsen (1913 - 1971) som bestyrer.

30.november 1968 overtar Erna Olsen (1924 - 1990) som poståpner. Det er blitt oppgradert til Poståpneri igjen.

Alma og Sverre Hansen overtar 1. mars 1990. 9.september 1998 legges Langfjordnes Poståpneri ned for godt, men Alma og Sverre tar fortsatt i mot brev og pakker

Det har tidligere vært snakket om at kanskje navnet på fjellet Digermulen, egentlig het Digermuren med r..., men navnet skrives nok riktig. På gamle stedsnavn står det at mulen ble brukt om fjell som har et bredt rundaktig nes. (Mulen blir jo også brukt om hesten sitt neseparti).

Bente

Det ble på 60-70 tallet forsøkt å få ryddet opp etter krigen i Finnmark. Victor Olsen ble spurt om å kartlegge dette nedskutte flyet da han hadde vært øyenvitne her.  Disse bildene og hvor flyet var skulle være hemmelig til det tyske flyet og levningene  var fraktet ned. Bildene sendte han bl.a. til Tromsø museum før det ble aksjonert. Victor  var på fiske utenfor Langfjordnesodden da han så nedskytingen av det tyske flyet i august 1944 som falt på fjellet Digermulen. Levningene som han laget grav til med kors ble fraktet ned året etter at pappa hadde "kartlagt" eksakt hvor dette lå. Flyet noen år etter dette. 1971.

Bente

Dette er Tanaruten etter krigen og langt ut i 1960 tallet... Har du noen gode historier å dele med oss fra den gamle lokalbåttiden 😮🙂